Post by Lars-Erik ÃsterudJaja, ser alle synes synd på musikk festival deltagere, selv løper vi
orientering i ferien, og er ute og løper i skogen i 1 meter gjørme.
Her var det mye moro:
1.
Du skriver at 'alle synes synd på', men det gjør jo tydeligvis ikke du, og
da blir det jo ikke 'alle' - og den svartkledde, svartsminkede, svarthårede
tenåringsjenta her i huset var så misunnelig på Hove-jentene foran scenen at
hun i tillegg til deg ikke 'synes synd på' tilskuerne, så heller tvert i
mot.
2.
Og så var det ord delings problematikken da, festival deltagere. Greit at
avansert scrabble forbyr sammensatte ord da man forsåvidt kan argumentere
godt for at en kattemaskin er et gangbart ord (*fotnote 1.01 samt 1.01.1,
1.01.2 og 1.02), men begrepet 'festivaldeltakere' (se punkt 4) er ikke
forbudt - tvert i mot heller faktisk påbudt i vanlig, skriftlig norsk.
3.
Så vil jeg legge ned fullstendig veto mot å legge noe mening i uttrykket
"løper i skogen i 1 meters gjørme", da det ikke er noen kjent skog som
ligger i 1 meters gjørme, som f.eks. skogen i Rafoss (som altså er skogen i
Rafoss, ikke skogen i Gjørma), og da det ei heller finnes noe menneske som
kan 'løpe' i 1 meter med gjørme (forutsatt at Supermann er et
fantasiprodukt), så er dette setningselementet bare tull og tøv, noe en
noenlunde fokusert skribent ville ha luket ut før postingen ble sendt.
4.
Man bør bestrebe seg på å skrive normalt norsk og ikke holde på utdaterte,
danske, konservative skriveformer av typen 'deltagere', det blir som
"Frankrige" mot "Frankrike", noe vi alle ser kjapt skjønner ikke fungerer i
Det norske Riket. Kjell Kristian Rige? Hah!
5.
Svært mange synes synd på alle som bruker ferien til å løpe orientering i "1
meter gjørme", det tyder på en noe masokistisk livsholdning og røper ikke
akkurat den helt store sansen for livets mer sedate gleder. Allerede her
beviser posteren sin manglende evne til empatisk innlevelse i andres
verdensanskuelser: det blir liksom tatt for gitt at folk vil anse 'løpe i
gjørme' som noe positivt og oppbyggelig, i motsetning til å dra på festival
(som usagt framstår som noe bare tullinger gjør)(se punkt 6).
6.
Det selvforherligende i hele postingen kan gjøre noen og enhver uvel i
mageregionen, det er helt tydelig at avsender vil framheve sin egen fysiske
og psykiske styrke gjennom å klage over folk som klager over været når han
selv kan løpe i gjørme uten å klage, men nettopp dette at han klager over de
som klager over været gjør ham jo til en som klager og dermed er han ikke et
hår hvassere enn de som klager over været og gjørma. Klage gjør posteren
like forbannet - og prøver etter heller fattig evne å få fram hvor tøff,
frisk og lite sytefull vedkommende er. Men haun møter seg selv i svingdøra
med et kraftig smell når haun syter over sytere.
Gamoi - som har skrevet en rekke interessante fotnoter til denne postingen
som spesielt interesserte finner under her:
FOTNOTE 1.01:
En "kattemaskin" kan f.eks. være en teoretisk framtidsmaskin hvor man via
stamceller og
genmanipulasjon produserer - vil produsere (*fotnote 1.01.1) - katter, og
apparet blir da altså en kattemaskin.
FOTNOTE 1.01.1:
* Framtiden blir rar å omtale i preteritum, kanskje en futurum hadde vært
bedre, ikke en presens. Dog høres 'vil kunne produsere' litt tungvint ut,
samtidig er det helt klart mer korrekt enn presensvarianten 'produserer',
luket helt fri fra alle modale og ikke-modale hjelpeverb. Og siden dette
helt klar må være mulig framtid (konjunktiv) og ikke en garantert framtid,
må det være 2.
futurum (fotnote 1.02). Man må altså modifisere utsagnet og ikke si "i
framtiden vil det bli produsert katter i maskiner, såkalte kattemaskiner,
men det teoretiske
utsagnet "i framtiden :_kan_ det bli produseret katter i fabrikker, såkalte
kattefabrikker - altså hjelpeverbet 'å bli" byttes mot "å kunne", begge
settes i presens foran hovedverbet i infinitiv)(* fotnote 1.01.2.).
FOTNOTE 1.01.2:
På tysk er hjelpeverbene mye mer problematiske enn oldhebraiske
fylleskriblerier og verbene er om ikke modale så i høyeste grad mobile
(plasseres til slutt i setningen dersom de står i infinitiv og glem å spørre
om hva du gjør om du presterer en setning med _to_ infinitiver, hvorvidt det
er mulig eller ei, du ønsker ikke å gjøre det på tysk, trust me, men
hjelpeverb i infinitiv kan faktisk risikere å bli flyttet rundt avhengig av
hovedverbet, og merk at alle som snakker tysk altså må vite hva hovedverbet
er for noe i setningen før de sier den om de skal ha sjanse til å plassere
hovedverbet korrekt, noe de for det meste gjør, utrolig nok, akkurat som
spanjoler ved starten av setningen må vite om de skal skrive opp-ned
spørsmålstegn eller ropetegn foran setningen i tillegg til som oss å ha de
til slutt i setningen - hvordan klarer folk å takle slike stringente krav
til spåklig planlegging hos mennesker genetisk like oss når vi nordmenn ikke
engang
klarer å forholde oss til hva vi sier og hvordan det sies og hvorvidt det
finnes verb i setningen what so ever?
FOTNOTE 1.02:
For den som ikke helt har fått dette med seg og som faktisk både kan
grammatikk og leser naf, en kombinasjon det før fantes mange av, men mye
taler for at det er en atskillig lavere prosentandel nå enn tidligere, så
skal jeg røpe at jeg er svært klar over at mine forklaringer på 1. og 2.
futurum er en sann scam, liksomseriøse ord som bare er tøv, folk som er
kjent med de pussige tidene av verb som kalles 1. og 2. futurum og 1. og 2.
kondisjonalis vil selvsagt se det, men saken er at i sin _essens_ er
diskursen her metaprinsippistisk og således settes forklaringer som folk
forstår foran såkalte 'rette' forklaringer, når jeg egentlig bare vil si at
det er vanskelig å vite hvilken tid av verbene man skal bruke når man
snakker om hva framtiden vil gjøre - og det viser jeg jo veldig godt, så ti
nå stille, norskhovedfagstudenter, greit?) (Og jo, ironisk at jeg skriver
dette når jeg her sier at ord deling er van skelig og kritiseres skribenten
av postingen jeg her besvarer som et grammatikalsk krisefenomén, men om noen
faktisk har lest helt hit, så synes jeg synd på dem uansett og vil bare
klappe skulder og si: så så, mann, det går nok bra).
DE GRØNNE DRAGENE VIL SPISE ALLE JORDBOERE FØR DAGEN ER OMME*
(* jfr Elstads roman "For dragene er olme").